Det tok meg mange år å forstå at det å kjede seg faktisk kunne være en god ting. At det ikke er et tegn på tomhet, men på rom. Et pusterom. En åpning.

Noen ganger kjenner jeg det komme snikende. En uro i kroppen. Ikke fordi jeg er stresset, men fordi det plutselig ikke er noe jeg “må” gjøre. Ingen planer, ingen lister, ingen samtaler. Og vet du hva jeg tenker da?

“Så fint. Nå kjeder jeg meg litt.”

🌛 Og det betyr at jeg har rom til å være. Til å lytte. Til å skape.

Kanskje du kjenner deg igjen?

Vi lever i en verden som sjelden tillater stillhet. Det er alltid noe som kan scrolles, sjekkes, gjøres, planlegges. Og kanskje blir det litt for mye av alt det ytre, så vi glemmer hva som skjer på innsiden.

Når jeg sier at jeg blir glad for å kjenne på kjedsomhet, så handler det om det:
✨ Jeg har skapt et liv der det finnes rom for det.
✨ Jeg har valgt å fylle dagene mine med noe som er ekte for meg.
✨ Jeg lever nærmere min rytme, mitt tempo, mitt indre kompass.

Men jeg vet også hvordan det føles å aldri ha tid til å kjede seg.

Å være fanget i oppgaver, forventninger og krav. Ikke ha plass til å kjenne etter hva som virkelig rører seg på innsiden. Da kan vi miste kontakten med kreativiteten vår – den som faktisk trenger stillhet og luft for å puste.

Så hva skjer når du gir deg selv tid til å kjede deg?

Du begynner å lytte.
Du begynner å se.
Du begynner å skape.

Kjedsomheten er ikke et tomrom. Det er jord som venter på å bli sådd i. Det er fra det rommet så mye nytt kan spire frem – et nytt prosjekt, en ny innsikt, eller rett og slett en dypere kontakt med deg selv.

Neste gang du kjenner at du kjeder deg – prøv å være med det. Ikke løp bort fra det. Se om du kan bli nysgjerrig.

✨ Hva vil kjedsomheten fortelle deg?
✨ Hva kan få vokse når du gir rom for det?

Kanskje det er akkurat i de tomme stundene at de viktigste svarene kommer. 🌱